+47 22421100 post@vestoradvokat.no

Yrkesskade

Dersom du blir påført personskade i forbindelse med utøvelse av ditt yrke kan du ha krav på erstatning. Begrepet yrkesskade omfatter også godkjente yrkessykdommer og arbeidsrelaterte løsemiddelskader.

Hva bør du gjøre dersom du blir utsatt for en yrkesskade?

Dersom du blir påført en skade i forbindelse med yrkesutøvelse er det viktig at du oppsøker lege umiddelbart og forteller hva som har skjedd og hvor på kroppen du ble skadet. Deretter anbefaler vi at du tar kontakt med oss slik at du kan være sikker på at sakens mange juridiske og medisinske problemstillinger blir håndtert på riktig måte. Det ansvarlige forsikringsselskapet vil betale for vår bistand, og du tar derfor ingen økonomisk risiko ved å ta kontakt.

Dersom du velger å håndtere saken selv må du melde fra at du er påført en yrkesskade både til arbeidsgivers forsikringsselskap og til NAV så tidlig som mulig etter arbeidsulykken. Det er viktig å gi en korrekt beskrivelse av hendelsesforløpet da du vil få problemer dersom du senere hevder å ha slurvet med beskrivelsen i meldingen til forsikringsselskapet og NAV. Du må gi melding om arbeidsulykken innen ett år etter at den oppsto. Dersom du venter lenger vil du kunne få problemer med å få skaden godkjent som yrkesskade. Dersom det viser seg at din arbeidsgiver ikke har tegnet den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, bør du melde skaden til yrkesskadeforsikringsforeningen.

Erstatningspostene

Dersom du har blitt påført en yrkesskade eller yrkessykdom har du krav på erstatning for ditt økonomiske tap samt eventuelt også menerstatning.

Særregler for yrkesskade

Dersom din yrkesskade skyldes en trafikkskade skal erstatningsberegningen vurderes både etter bilansvarsloven og yrkesskadeloven. Du har krav på erstatning etter det regelverk som gir høyest beløp. Les om erstatning etter bilansvarsloven under trafikkskade ved å trykke på denne linken.

Inntektstap

I mange tilfeller kan personskaden føre til at du blir helt eller delvis arbeidsufør. Er du arbeidstaker, vil sykepengene normalt dekke inntektstapet det første året, men det gjelder ikke for inntekter som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (pr 1. mai 2017 kr 93 634) eller betalt overtidsarbeide. Går du over på arbeidsavklaringspenger vil du bare motta ca 2/3 av din lønn. Dette inntektstapet har du krav på å få erstattet. Erstatning for påført inntektstap beregnes individuelt, og er skattepliktig. Du får imidlertid erstatning også for skatten.

Dersom du blir varig arbeidsufør, har du krav på erstatning for det fremtidige inntektstapet. For yrkesskader og -sykdommer er fremtidstapet standardisert. Erstatning for tap i fremtidig inntekt er skattefri. Erstatningen utbetales som et egangsbeløp.

Fordi det fremtidige inntektstapet er standardisert, vil denne summen ikke endre seg vesentlig selv om det går noen år fra du ble påført skaden til du mottar endelig oppgjør fra forsikringsselskapet. Du har imidlertid krav på alt det lidte inntektstapet beregnes individuelt. Dette medfører at det for den som er påført en yrkesskade eller yrkessykdom lønner seg at det tar så lang tid som mulig fra inntektstapet materialiserer seg til saken gjøres endelig opp med forsikringsselskapet. Det er derfor ingen grunn til å akseptere «skambud» fra forsikringsselskapet for å bli ferdig med saken. Jo lenger saken varer, jo høyere blir erstatningen. Det kan dog være andre omstendigheter som medfører at man bør akseptere tilbud fra forsikringsselskapet, som f.eks. berettiget tvil om årsakssammenhengen(det anføres dog ofte uberettiget tvil om årsakssammenhengen).

Hjemmearbeidserstatning

Svært ofte vil en varig skade også medføre vanskeligheter med å utføre oppgaver i hjemmet, slik som rengjøring, klesvask, vindusvask, maling, tapetsering, snekkerarbeid, hagearbeid og snømåking. Forsikringsselskapet er ansvarlig for å dekke konsekvensene av redusert hjemmearbeidsevne. Det innebærer at man i prinsippet skal ha erstatning for nødvendige utgifter til å kjøpe de tjenestene man ikke lenger kan utføre på egen hånd. Rettspraksis er nokså restriktiv med utmåling av erstatning i slike saker. Samtidig er det vår erfaring at mange advokater er for forsiktige og lite pågående når det gjelder å fremme krav om hjemmearbeidserstatning. Ved yrkesskader og -sykdommer har man imidlertid kun krav på lidt tap av hjemmearbeidserstatning, da den inngår i det standardiserte fremtidstapet av ervervsinntekt.

Behandlingsutgifter

Ved godkjent yrkesskade skal det ikke betales egenandeler til lege, fysioterapeut etc. Derimot må du selv betale for utgifter til kiropraktor og en del andre behandlingsformer. Slike utgifter vil i en del tilfeller kunne kreves erstattet av forsikringsselskapet. Du har i så fall krav på erstatning for påførte og fremtidige behandlingsutgifter, inklusive reiseutgifter.

Tilpasning av bolig

Ved større skader som fører til funksjonshemming, vil det ofte være behov for tilpasning av bolig, eller til og med bytte av bolig, slik av skadelidte skal være mest mulig selvhjulpen. Også slike utgifter skal erstattes, etter at det er gjort fradrag fra eventuelle tilskudd fra det offentlige.

Pleie- og omsorgserstatning – sosialmedisinske behov

Med sosialmedisinske behov menes tiltak som bidrar til økt selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen. Disse tiltakene er ment brukt til å utnytte de ressurser man har igjen etter skaden. Gjennom slik bistand vil man kunne oppnå kontakt med andre, opprettholde sitt funksjonsnivå og øke trivselen. Erstatningen kan brukes til personlig assistanse eller kjøp av avlastningstjenester. Dette vil også inkludere tiltak som kan gi muligheten for et mer aktivt liv og fleksibilitet. Selv om det offentlige i en viss utstrekning gir bistand i form av hjemmehjelp og personlig assistent, vet vi at behovet for bistand er mye større enn det kommunene dekker. Differansen har skadelidte krav på å få dekket av ansvarlig forsikringsselskap, pasientskadeerstatning eller under voldsoffererstatningen.

Ved store skader kan behovet for bistand bli veldig stort, og derfor er det i slike saker vi gjerne ser de store erstatningsutbetalingene – ikke sjelden beløp på over kr 10 millioner.

Menerstatning

Dersom du er påført en varig skade som gir minst 15 % medisinsk invaliditet, har du krav på såkalt menerstatning. Mènerstatningen skal kompensere for tapt livsutfoldelse uten hensyn til om det foreligger økonomisk tap. Erstatningen utmåles på grunnlag av en tabell som er laget av trygdemyndighetene. Tap av synet på ett øye gir eksempel 20-25 % medisinsk invaliditet hvis synet på det andre øyet er normalt mens totalt synstap medfører 100 % invaliditet. En nakkeskade uten brudd blir vurdert svært ulikt av ulike spesialister men sjelden mer enn 20 %, og ofte under 15%. Etter vår erfaring er nakkeskader kraftig undervurdert i invaliditetstabellen fordi slike skader ofte medfører betydelig tap i livsutfoldelse med mye smerter som igjen fører til problemer med sosialt samvær m.m.

Størrelsen på menerstatningen vil også avhenge av alder – jo yngre du er, jo større blir erstatningen.

Særlig om tarifferstatning

Er du ansatt i stat eller kommune følger av det av tariffavtalen at du i alle tilfelle har krav på en samlet erstatning på 15 ganger grunnbeløpet (pr 1. mai 2017 kr 93 634) ved 100 % arbeidsuførhet, selv om beregningen av det konkrete tapet skulle gi et lavere beløp. Ved lavere uførhetsgrad utbetales tilsvarende lavere erstatning. Forutsetningen er likevel at det kan sannsynliggjøres at ulykken er årsak til arbeidsuførheten.

Er du kommunalt eller fylkeskommunalt ansatt og du blir innvilget uførepensjon fra NAV etter reglene om yrkesskade, plikter forsikringsselskapene å legge til grunn at din uførhet skyldes ulykken, selv om de skulle være uenige i dette. Vi legger derfor stor vekt på å forsøke å påvirke NAV ved valg av sakkyndig til å vurdere uføresaken, da dette kan få avgjørende betydning for utmålingen av erstatning fra forsikringsselskapet.

Ved godkjent yrkesskade skal det ikke betales egenandeler til lege, fysioterapeut etc. Derimot må du selv betale for utgifter til kiropraktor og en del andre behandlingsformer. Slike utgifter vil i noen tilfelle kunne kreves erstattet av forsikringsselskapet.

Standarderstatning til barn under 16 år

Dersom barn under 16 år er blitt påført varig og betydelig skade har barnet rett på standarderstatning. Standarderstatningen er ment å dekke framtidig inntektstap og menerstatning.

Ulykkesforsikringer

Mange har private forsikringsordninger som også omfatter dekning ved ulykkesskader. Forsikringsutbetalingene er knyttet til størrelsen på den medisinske invaliditet.

Bilansvarsforsikringen inneholder også en ulykkesforsikring som normalt er på kr 200.000 ved 100 % medisinsk invaliditet. Har man tegnet reiseforsikring vil denne forsikringen også inneholde en ulykkesdekning. Heller ikke ved reiseulykkesforsikringene er forsikringsbeløpene spesielt store. Mange har derimot kollektive forsikringsordninger hvor størrelsen på ulykkesforsikringen kan være betydelig. Har man en ulykkesdekning på kr 1.000.000 ved 100 % medisinsk invaliditet, vil altså selv en «beskjeden» nakkeinvaliditet på 15 % medføre kr 150.000 i utbetaling i tillegg til menerstatningen.