+47 22421100 post@vestoradvokat.no

Legemiddelskade

Skade påført ved bruk av legemiddel

Dersom du er påført skade ved bruk av, eller gjennom utprøving av legemiddel kan du søke om erstatning som følge av legemiddelskade.

Ved bruk av legemidler må du regne med at det kan forekomme bivirkninger. Dette er en risiko du vanligvis må godta, fordi de positive effektene ved behandlingen er større enn de negative. Om det likevel oppstår en spesielt stor legemiddelskade eller uventede bivirkninger som du mener det er urimelig at du skal godta, kan du ha krav på erstatning.

Ved vurderingen av om du har krav på erstatning legges det vekt på følgende kriterier:

  • Hvordan helsetilstanden din var før du tok i bruk legemiddelet, sammenlignet med helsetilstanden din etter legemiddelet ble tatt i bruk.Hvor viktig legemiddelet var i behandling av sykdommen.
  • Hvor viktig legemiddelet var i behandling av sykdommen.Hvorvidt bivirkningen var uventet.
  • Hvorvidt bivirkningen var uventet.Hvor alvorlige følgene av bivirkningene er.
  • Hvor alvorlige følgene av bivirkningene er.

Du kan ha krav på erstatning selv om du er usikker på hvilket legemiddel som har påført deg skaden.  Du vil ikke ha krav på erstatning dersom skaden skyldes feil (feilekspedering, forveksling e.l.) fra apotek, lege eller sykehus (du vil da kunne ha krav på pasientskadeerstatning). Dette gjelder også ved feil bruk av legemiddelet eller at legemiddelet ikke har hatt ønsket effekt. Videre kan det gjøres unntak fra retten til erstatning dersom det fremstår som rimelig at du selv bærer følgene av skaden. I denne vurderingen vurderer man hvor viktig det var for deg å ta legemiddelet, og veier dette opp mot hvilke skader du er påført som følge av legemiddelet.

Dersom legemiddelet ble gitt til bruk etter den 01.07.1989 sendes kravet til Norsk Pasientskadeerstatning, som behandler kravet på vegne av Legemiddelforsikringspoolen. Dersom legemiddelet ble gitt til bruk før denne dato må kravet rettes direkte til produsenten. Alle produsenter og/eller importører av legemidler er pålagt å tegne ansvarsforsikring. Produsenten vil derfor sende kravet videre til sitt forsikringsselskap.

Hva har du krav på i erstatning?

Inntektstap

I mange tilfeller kan personskaden føre til at du blir helt eller delvis arbeidsufør. Er du arbeidstaker, vil sykepengene normalt dekke inntektstapet det første året, men det gjelder ikke for inntekter som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (pr 1. mai 2017 kr 93 634). Går du over på arbeidsavklaringspenger (se mer om dette under Trygd), vil du bare motta ca 2/3 av din lønn. Dette inntektstapet har du krav på å få erstattet. Erstatning for påført inntektstap er skattepliktig.

Dersom du blir varig arbeidsufør, må det beregnes hvor stort ditt varige inntektstap blir. Tapet utgjør differansen mellom det du ville tjent dersom du ikke hadde blitt skadet, og de samlede ytelsene du mottar med skaden. Dette kan være pensjon, eller en kombinasjon av pensjon og lønn dersom du er delvis arbeidsufør. Mange har  pensjonsordninger som medfører utbetalinger dersom man er minst 50 % arbeidsufør. Disse utbetalingene skal gå til fradrag i erstatningen. Du har også krav på erstatning for redusert alderspensjon som følge av at du opptjener færre pensjonsrettigheter hvis du er helt eller delvis arbeidsufør.

Fordi plassering av erstatning for fremtidig tap i bank gir renteavkastning, foretas en såkalt neddiskontering av beløpet. Man legger da til grunn at du mottar renter fordi du har engangssummen du mottar i erstatning på banken. Hvert år tar du ut et beløp tilsvarende gjeldende års tap. Når det siste året med fremtidig tap tas ut av banken skal det ikke være penger igjen.

Man får også erstatning for såkalt «skatteulempe» for det fremtidige tapet. Fordi større beløp vil medføre formuesskatt, skal det beregnes et tillegg for den skatteulempe dette medfører. Normalt utgjør tillegget 20%.

Hjemmearbeidserstatning

Svært ofte vil en varig skade også medføre vanskeligheter med å utføre oppgaver i hjemmet, slik som rengjøring, klesvask, vindusvask, maling, tapetsering, snekkerarbeid, hagearbeid, snømåking med mer.

Forsikringsselskapet er ansvarlig for å gi erstatning for konsekvensene av redusert hjemmearbeidsevne. Det innebærer at man i prinsippet skal ha erstatning for nødvendige utgifter til å kjøpe de tjenestene man ikke lenger kan utføre på egen hånd. Rettspraksis viser en restriktiv linje ved utmåling av erstatning for denne erstatningsposten. Samtidig er det vår erfaring at mange advokater er for forsiktige og lite pågående når det gjelder å fremme krav om hjemmearbeidserstatning.

Behandlingsutgifter

Derom skaden medfører behov for behandling, har du krav på å erstatning for påførte og fremtidige behandlingsutgifter, inklusive reiseutgifter til behandling. Forsikringsselskapene er normalt gjerrige også med denne erstatningsposten. Det blir ofte argumentert med at det offentlige langt på vei dekker nødvendig helsehjelp og at det derfor bare er rom for å dekke utgifter til egenandeler.

Tilpasning av bolig

Ved større skader som fører til funksjonshemming, vil det ofte være behov for tilpasning av bolig, eller til og med bytte av bolig, slik at skadelidte skal være mest mulig selvhjulpen. Slike utgifter skal erstattes, etter at det er gjort fradrag fra eventuelle tilskudd fra det offentlige.

Pleie- og omsorgserstatning – sosialmedisinske behov

Med sosialmedisinske behov menes tiltak som bidrar til økt selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen. Disse tiltakene er ment brukt til å utnytte de ressurser man har igjen etter skaden. Gjennom slik bistand vil man kunne oppnå kontakt med andre, opprettholde sitt funksjonsnivå og øke trivselen. Erstatningen kan brukes til personlig assistanse eller kjøp av avlastningstjenester. Dette vil også inkludere tiltak som kan gi muligheten for et mer aktivt liv og fleksibilitet. Selv om det offentlige i en viss utstrekning gir bistand i form av hjemmehjelp og personlig assistent, vet vi at behovet for bistand er mye større enn det kommunene dekker. Differansen har skadelidte krav på å få dekket av ansvarlig forsikringsselskap.

Ved store skader kan behovet for bistand bli veldig stort, og derfor er det i slike saker vi gjerne ser de store erstatningsutbetalingene – ikke sjelden beløp på over kr 10 millioner.

Menerstatning

Dersom du er påført en varig skade som gir minst 15 % medisinsk invaliditet, har du krav på såkalt menerstatning. Mènerstatningen skal kompensere for tapt livsutfoldelse uten hensyn til om det foreligger økonomisk tap. Erstatningen utmåles på grunnlag av en tabell som er laget av trygdemyndighetene. Tap av synet på ett øye gir for eksempel 20-25 % medisinsk invaliditet hvis synet på det andre øyet er normalt. Totalt synstap medfører 100 % invaliditet. Størrelsen på menerstatningen vil også avhenge av alder – jo yngre du er, jo større blir erstatningen.

Oppreisningserstatning

Dersom den som er ansvarlig for en skade har opptrådt med vilje (forsettlig) eller grovt uaktsomt, har skadelidte krav på såkalt oppreisningserstatning. Denne erstatningen skal gi en kompensasjon for såkalt tort og svie.

Standarderstatning til barn under 16 år

Dersom barn under 16 år er blitt påført varig og betydelig skade har barnet rett på standarderstatning. Standarderstatningen er ment å dekke framtidig inntektstap og menerstatning.

Egne forsikringer

Mange har private forsikringsordninger der forsikringsutbetalingene ofte er knyttet til størrelsen på den medisinske invaliditet.